OPPDRETT

Om Unn

RR Reierstad Ridehest drives av Unn Reierstad, f. 1973, som har landbruksfaglig og veterinærmedisinsk utdannelse og har drevet med hest på på fritiden siden 1984.

Gården

Gården har vært i familien siden ca 1820 og består av 122 daa eid dyrket mark og ca 200 daa skog. Jorda består hovedsakelig av leire og silt, og arronderingen på jorda er nokså flat og noe oppdelt. Det finnes noe kupert terreng ned mot elva Surta, og opp mot skogen. Tradisjonelt ble det drevet melkeproduksjon og korndyrking på gården. I 2002 begynte omleggingen av driften til avl og oppdrett av Varmblods Ridehest. Høsten 2002 kom våre to første avlshopper til gården. Innehaver tok over driften ved årsskiftet 2004/05. I 2009 åpnet vi avlsstasjon for mottak av hopper.

Oppstalling

Våre hester holdes i løsdrift året rundt for frisk luft (naturlig luftskifte) og mest mulig bevegelse. I stalluft finnes ofte opp til flere tusen ganger så høye konsentrasjoner med bakterier, muggsopper og ammoniakk som ute, og disse høye konsentrasjonene medfører de vanlige problemer med luftveislidelser vi ser hos mange hester. Hester tåler lave temperaturer bra, så lenge de blir gradvis tilpasset, de ikke er våte, får tilstrekkelig mat, har et godt strølag på liggeplassen og ikke blir utsatt for trekk (lokal avkjøling).

Hopper i løsdrift

Liggehallen er plassert høyt i terrenget for at hestene skal ønske å bruke den (utsikt for å kjenne seg trygge) og i hellende terreng (drenasje). Den har åpen front med to innganger, tre tette vegger og tak. Takhøyden er 3,5 meter. For å unngå at det fyker snø inn er øvre halvdel av fronten kledt med plaststrimler. Føllene venner seg fort til blafringen i disse når de blir født inn i en flokk som er vant til det fra før. Vi har en 6 x 11 meter stor liggehall for avlshopper, føll og unghester, med tørr, ren liggeplass (halmtalle). Halmtallen ligger direkte på bakken for drenasje og naturlig forbrenning i tallen nedenfra. Sammen med naturlig luftskifte bidrar dette til at gjødselgassene i underlaget forsvinner, underlaget blir tørt og hygienisk og det avgis dessuten varme.

I tillegg til løsdriften har vi en fellesboks på 3 x 6 m og med 3,5 m takhøyde med åpen front og halmtalle for drektige hopper, nyfødte føll og hingsteåringer, som må skilles ut fra løsdriften. Avvente hingsteåringer står da sammen på fellesboks om natten, og går ute fra kl 06 om morgenen til kl 21 om kvelden.

Vi har dessuten 3 utebokser for bruk til unghester som skal forberedes til å settes i trening/hopper som ikke er drektige eller har føll, og som må fôres individuelt, samt for intermediær bruk til hester i løsdriften. Halm brukes også som strø i uteboksene. Fellesboks/utebokser kan også brukes som sykeboks ved behov.

Tilknyttet stallene har vi dessuten eget rom for stell, hovpleie og reproduksjonstjenester (inseminasjonsspilt), vaskerom og vaskeplass (utendørs) med varmt og kaldt vann.

Privat fôring og flokkutvikling

Føllene fødes ute på eget, rent beite (1. års eng eller høstet/evt. beitet av drøvtyggere året før), og hoppe og nyfødt føll taes inn om natten de første 2 uker for tilvenning til mennesker og tilsyn/oppfølging.

Føll og unghester går siden i flokk med avlshoppene til de blir 2,5-3 år. Unghestene går i samme flokkmiljø hele tiden, med en flokkstørrelse på 3-8 hester, unntatt hingsteføll, som taes ut som åringer (i mars måned ca 10 mnd gamle) til egen flokk. Vi skiller altså ikke hopper med føll og unghester, da vi tror at den sosiale gevinsten og immunitetsutviklingen føll og unghester får på denne måten bidrar til sunne og holdbare hester.

Avvenningen skjer naturlig eller 1 måned før neste følling ventes (hoppen flyttes ut for immunitetsutvikling i nytt miljø), føllene er da ca. 9-10 mnd. Ved at føllene går med moren kan de gå ute hele vinteren uten å fryse/bli tynne, og de tar som regel lite av i hold ved avvenning.

Alle (unntatt voksne hester som ikke står i produksjon og 3-4 åringer) får fri tilgang på høyensilage/silorundballe (egenprodusert) og saltslikkesten, i tillegg til individuell tildeling av mineraltilskudd og kraftfôr (oppdrettsfôr). Vann tildeles i store dunker. Som utgangspunkt er fôringen basert på individuelle fôrplaner (Fôrplan hest, NLH/UMB). Hestens stoffskifte er imidlertid utviklet for å omdanne grovôr til energi (kortkjedete fettsyrer fra gjæring i stortarmen), og til og med hester i trening klarer seg overraskende godt på et godt grovfôr. Hesten har derimot en begrenset evne til enzymatisk å bryte ned stivelse (kraftfôr). Store mengder kraftfôr øker risikoen for digestions- og stoffskifteforstyrrelser samt atferdsforstyrrelser. Kraftfôrnivået holdes derfor på et så lavt nivå som mulig, og brukes først og fremst til føll og åringer og lakterende og drektige hopper (tilvekst/protein-/minelralbehov). Med fri tilgang på godt grovfôr og ved å gå sammen med hoppen til naturlig avvenning viser det seg at føllene selv regulerer kraftfôrinntaket (appetitt, som regel max ca 0,5 kg pr dag ).

Utearealer og fôrproduksjon

Luftegårder og beiter etterstrebes å holdes så store som mulig. Om sommeren (april-oktober) minst 6 daa. Foruten et naturbeite på 6 daa (ravineområde) har vi 5 store beiter/eng på 15-20 daa hver og 4 små beiter/luftegårder på 6 daa hver, som bl.a brukes til hopper som skal følle. Opptil 3 av disse brukes også som uteareal i vinterhalvåret . Alle gjerder er elektriske.

Naturbeite sambeites/vekselbeites med sau/drøvtyggere for å holde nivået av innvollsparasitter lavt. Underlaget her er variert (topografisk og hardhetsmessig) som stimulerer hestens bevegelseskoordinasjon og ekstremitetenes kraftopptakelse.

Kulturbeitene såes til med beiteblandinger med ulike grasarter og kløver (nitrogenbinding og proteininnhold i fôret). De pusses en-to ganger per sesong (vår eller høst og midtsommers) for å holde graset lavt (økt produktivitet per areal og økt næringsinnhold i ungt gras), samt for uttørring av parasittegg. Kulturbeitene inngår dessuten i vekselskifte med eng til fôrproduksjon, som også bidrar til å holde nivået av innvollsparasitter lavt.

Gras til fôr slås etter skyting for best mulig struktur i grovfôret. Det taes vanligvis to slåtter per sesong. Vårt grovfôr holder god næringsmessig og hygiensik kvalitet. Underlaget på kulturbeitene blir hardt om sommeren og gjørmete vår og spesielt høst (leire). Dette kompenseres med påfyll av biologisk strø.

Størrelsen på vinterarealet (oktober-april) er den største utfordringen, fordi det da kreves tilgang til liggehall, slik at slitasjen på marka blir ekstra stor i dette området. Bunnforholdene (leire) kombinert med milde vintre kompliserer dette forholdet ytterligere (gjørme!), som igjen ødelegger for sommerens avling.

Hestene beveger seg imidlertid naturlig mindre i vinterhalvåret pga. energiøkonomisering, så vi har kommet frem til at det beste kompromiss er å holde hestene på mindre områder (á 2-4 daa) i vinterhalvåret, og så pløye om denne marken årlig eller 2.hvert år av hygieniske årsaker (gjødsel- og hovhygiene).

Utvikling av en «aktive stable»-løsning for vinteroppstallingen er under vurdering for at hestene skal stimuleres til å bevege seg så mye som mulig. Hingster på vinterbeite

Læring, trening, tilsyn og stell

Alle våre føll preges i løpet av de første 2 leveuker (bli vant til grime, bli tatt på over hele kroppen inkl. naturlige kroppsåpninger, løfte beina, vike for trykk, leietrening, lære å stå bundet m.m) før de så slippes ut i flokk/på beite for å være hest. De kjøres i henger med hoppen for å bli hengervant. Mosjonen består av egenmosjon, noe løsgalopp og kupert terreng. Som 1- og 2-års blir de longert forsiktig, løshoppet og leid på småturer.

Alle våre hester får daglig tilsyn og hovpleie ved behov (ca hver 6. til 8. uke). Vi bruker kun dekken på hestene unntaksvis (nyfødte føll på beite ved kaldt regn om våren og hester som ikke har tilgang til liggehall ved kaldt regn høst/vår, hester som jages ut pga rang), for ikke å ødelegge pelsens isolasjonsevne eller forstyrre hestens egen temperaturregulering. Bokser rengjøres daglig/ukentlig, og vegger og innredning i staller rengjøres årlig (vår) eller ved spesielle behov, desinfeksjon skjer naturlig (UV-lys, luftskifte). Halmtallen skiftes ut hvert 2.-4. år (kompost).

Vaksinering utføres etter gjeldende regler, og bruk av ormekurer minimaliseres vha. beitehygiene og fecesprøver. Vi er tilbakeholdne med å behandle milde luftveisinfeksjoner (snørring) hos våre unghester da vi vil at de skal gå igjennom «barnesykdommene» slik at de utvikler eget immunapparat og blir sterke. Vi har overraskende lite skader og sykdommer på våre hester.

Dokumentasjon av kvalitet og KCH

Vår filosofi er full ærlighet om våre hesters kvaliteter for at du som rytter skal nå dine mål og vi oppnå tillit i markedet – vi jobber for norsk ryttersport!

Alle våre hester leveres derfor fra stutteriet med en dokumentasjon på sin oppdrettshistorie (inkl. helseopplysninger). Dette for at mest mulig fullstendige opplysninger om hestens historie skal gi deg som rytter grunnlag for best mulig management senere, og dermed gi våre hester optimale muligheter. Vi beholder dessuten kopier av alle våre hesters «journaler» i vårt arkiv, slik at du kan alltid komme til oss for opplysninger om hestens første leveår ved 2.hånds kjøp av en RR-hest.

Vårt konsept innebærer at vi leverer våre hester med helseattest (fra selgers veterinær). Ønsker kjøper egen veterinærundersøkelse (kjøpers veterinær) betaler da kjøper dette selv, uansett om han bestemmer seg for å kjøpe hesten eller ikke. Alle helseattester tilhører imidlertid hesten (dvs. i praksis hestens eier) og alle journaler skal følge hesten hele livet (jf. nye krav om helsekort og Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell), uansett om det er kjøper som har betalt den, og blir dermed en del av hestens journal i vårt arkiv om kjøper ikke tar hesten likevel.

Vi er dessuten medlem i det svenske eliteavlsprogrammet Hopphästklubben, og forsøker å leve opp til Hopphästklubbens KCH-normer (Kvalitetscertifierad Hästuppfödning). Les mer på www.hhklubben.se. Gjennom kontinuerlig, målrettet kvalitetsarbeid ønsker vi å oppnå sunne, friske, presterende norske hester oppdrettet med god dyrevelferd i et trygt arbeidsmiljø for oppdretter.

Andre fasiliteter/utbygginger

Fasiliteter for småskala klinisk virksomhet på hest og smådyr er under oppbygging. Foruten et «active stable»-system, ønsker vi på sikt å utrede mulighetene for å utvide med treningsmuligheter (ridehus/ridebane) på anlegget.

Rideklubber/ridesenter med ridehus og andre ressurser i nærmiljøet: Hvam videregående skole (5 km), Stall Mørdre (7 km), Nes ridesenter (1 mil), Gardermoen rideklubb (2.5 mil), Nannestad Hestesportsenter (3 mil), Ellingsrud ridesenter (3 mil), samt flere private anlegg (bl.a. Jessheim, Nes, Gjerdrum).