TRENINGSFILOSOFI

Skrevet av Inger Bugge

Jeg ønsker å utdanne hestene etter utdannelses skalaen, og denne gjennspeiler seg i videre utvikling, og er minst like viktig i sprangen. Jeg ønsker å kunne ri hesten på en harmonisk og lett balanse etter dressurens klassiske prinsipper. Jeg tar utgangspunkt i den tyske utdanningsskalaen, og ønsker at de hestene jeg er involvert i skal skynde seg sakte, så de er sterke nok i muskulaturen og psyken til de oppgavene de blir satt opp imot. Det er kun mulig å samle en hest som taktmessig går frem til hånden, som slapper av og svinger gjennom hele kroppen, og flytter bakbeina i retning forbeina. Først da vil treningen være ordentilg muskeloppbyggende og styrkende.

Den røde tråden i treningen, vi skynder oss sakte

Jeg ønsker å kunne ri hesten på en harmonisk og lett balanse etter dressurens klassiske prinsipper. Jeg tar utgangspunkt i den tyske utdanningsskalaen, og ønsker at de hestene jeg er involvert i skal skynde seg sakte, så de er sterke nok i muskulaturen og psyken til de oppgavene de blir satt opp imot. Det er viktig at treningen har bakgrunn i  treningsfysiologi, med muskeloppbygning, restitusjon, styrking av sener, muskler og ledd.

Dette krever også et samarbeid med veterinær, for å beholde hestens sunnhet. Godt underlag, variert trening, men mest av alt en balansert hest, bidrar til å holde hesten frisk, og styrke sener, ledd og muskler.

Hestens velvære spiller en stor rolle. Hesten skal föres og trimmes etter individuelle grunnlag. Hest i frihet ( paddock) bidrar til en arbeidsvillig hest. Store bokser, samt perioder med ro i stallen i forbindelse med måltidene. God kvalitet på grovför samt stell blir utført. 

Jeg ønsker å utdanne hestene etter utdannelses skalaen, og denne gjenspeiler seg i videre utvikling, og er minst like viktig i sprangen

Takt, at hesten bibeholder en jevn og balansert takt i alle gangartene, også senere når de lærer sidebevegelser, eller oppimot hinder at den holder en jevne takt i sine galoppsprang.

Kontakt, at hesten går frem til en kontakt i tøylene, og man som rytter kan få et jevnt sug på begge tøyler, og på bøyd spor et mere trykk på utvendige. Også i sprangen skal hesten søke frem til hånden for å bibeholde jevn rytme og balanse, for så i bascullen kunne søke hånden fremover, og gi plass til skulderfrihet, og la sprang bevegelsen gå gjennom hele kroppen ved å åpne fint bak.

Løsgjordt, psykisk og fysisk. Hesten skal jobbe elektrisk, men ikke med spenthet og angst. Psykisk og fysisk spenning hører ofte sammen, og hesten må slappe av før musklene kan løsgjøres. Gjelder også sprang, en spent hest reagerer ofte med å løpe gjennom situasjoner.

Schwung er forbindet med hestens svingning fra bakbeinenes leddvinkling, og dermed det avskubbet som disse utvikler. Både for dressur og sprang trenger du dette fantastiske avskubbet, som gir hesten en ekstra kraft igjennom bevegelsen.

Retthet innebærer at hestens kropp er bøyd eller rett ettersom hvilken linje vi rir på, og at bakbeina tråkker i riktig retning i forholdt til forbeina. Som rytter skal vi alltid rette opp dette ved å flytte forbeina etter bakbeina. Ønskelig er da en bøy igjennom hesten i alle volter og hjørner, og jevn litt etter litt oppretting til det rette sporet. Samling er først mulig når disse andre punktene er oppfylt. Det er kun mulig å samle en hest som taktmessig går frem til hånden, som slapper av og svinger gjennom hele kroppen, og flytter bakbeina i retning forbeina. Først da vil treningen være ordentilg muskeloppbyggende og styrkende.

Jeg har etter mange års erfaring med innridning av unghester kommet frem til et system jeg syntes fungerer. Det hele går på å gå videre når hesten reagerer riktig. Husk at en unghest fort blir lei hvis du holder på for lenge på samme ting, og hvis den ikke får passe store utfordringer slik at den må konsentrere seg, kan den bli utålmodig. Dette systemet har visse trappetrinn, hvor lang tid og hvor mange økter som skal til før de er klare til å gå videre er helt individuelt, og forandres fra hest til hest. En innridd hest definerer jeg som at de er styrbare på firkantsporet og på store volter i trav, fatter galopp på hjelpen begge hender, gjør balanserte overganger skritt og trav, og viser ikke tegn til usikkerhet ved på- og avstigning. 

Venne seg til å bli håndtert

Gjøres mye allerede som føll. Den skal akseptere å bli tatt på, kunne skrape høver, og følge etter når vi leier. Allerede her lærer vi hesten å gi etter for  trykk. Vi trekker i leietauet, og slipper opp trykket når den følger etter. Husk at den beste belønningen en hest kan få er å bli latt være i fred. Leiing vidreføres i longering, hvor den i tillegg skal lære at den skal reagere vekk fra pisken. Når hesten reagerer riktig slipper jeg opp på trykket. Dette gjennspeiler seg videre i opptreningen. Jeg bruker også dobbellonge i forbindelse med innridning. Og unghestene løshopper jevnelig for variasjon. Jeg syntes også det er viktig å ri hestene ut i naturen. Dermed er det lettere å tilvende hestene til ting som de møter på en stevneplass, men også for positiv variasjon, styrke og kondisjon.