Skadeforebyggelse og rehabilitering – hvordan og hvilken behandling hjelper?

Skadeforebyggelse – hvorfor fås skader?

Ytre faktorer som

  • Dårlig trent
  • Dårlig oppvarming
  • Trøtthet/utmattelse
  • Overbelastning (vevet er ikke trent til hva det utsettes for)
  • Dårlig tilpasset utstyr/skoning/baneunderlag/ubalansert rytter/feil ridning

Indre faktorer

  • Ukorrekt fundament/feilstillinger i bein (eksteriør)
  • Nedsatt holdbarhet pga degenerative forandringer
  • Ubalanse mellom samvirkende muskler (eks. for sterk i noen i forhold til andre)
  • Nedsatt propriosepsjon (nerveskade)
  • Tidligere trauma (ytre påført skade, eks. spark eller kuttsår)
  • Atferd/læring/stereotypier
  • Nedsatt funksjon i andre organer

Sunt hestehold med riktig trening er viktigste tiltak for forebyggende helsearbeid!

 

Når skaden er skjedd – hva er rehabilitering og hva vil man med rehabilitering

  • Rekonvalesens = periode for tilfriskning etter skade til normal funksjon er tilbake
  • Rehabilitering = gjenvinne/kompensere tapte funksjoner /tilpasning til beste mulige funksjon gjennom adekvat behandling:

 

  1. Undersøke og bedømme – det er ikke mulig å rehabilitere uten riktig diagnose!
  2. Stille en etiologisk diagnose (veterinær) og en funksjonsdiagnose (ut i fra den funksjon dyret viser/ikke viser, utreder hvilke strukturer som gir opphav til den nedsatte funksjonen (eks. biomekanisk perspektiv, fysikalsk testmetodikk, gonometri, ergonometri, springtest osv.))
  3. Utarbeide behandlings- og rehabiliteringsplaner – hva behandles? Legningsfase (akutt, subakutt, oppbygningsfase, tilbakegangsfase), målsettning, delmål (gjenvinne normal funksjon, stimulere regenerering av skadd vev, gjenopprette smertefri bevegelse, gjenopprette normal muskellengde og styrke), middel, tidsplan.
  4. Behandle – hvilke behandlingsmetoder finnes og når kan de tenkes anvendt?
  5. Evaluere – hvordan reagerer vevet på belastning ved skade? kontinuerlig kontroll av behandling med objektive mål (etiologisk og funksjonelle diagnostiske målemetoder), tilpasning av belastningen til det biologiske svar vevet viser!

Rehabilitering dreier seg hovedsaklig om muskler, sener/støttevev og nerver (mindre benvev), sekundært ledd.

 

Hvilke alternativmedisinske funksjonsdiagnostiske metoder finnes?

  • Holdnings- og bevegelsesanalyse,
  • Fysikalsk testmetodikk, dvs å systematisk kjenne på (palpere) bevegelighet, temperatur og smerte samt ev strukturelle forandringer i alle ledd - Teori: Forbindelsen mellom nervesystem, muskler og ledd undersøkes og vurderes opp mot oppgitte symptomer (smerte, nedsatt rørlighet, muskelsammentrekninger osv) gjennom fysikalsk testmetodikk, holdnings- og gangeanalyse. Dokumentasjon: Vurdering av metodikk, analyse av bevegelse og behandlingseffekt på hest: Kervin Hausler, Cornell, USA (veterinær + kiropraktor).
  • Gonometri
  • Ergonometri (arbeidsprøve hvor hesten bedømmes under ridning/kjøring/longering, gjennomgang av utstyr, baneunderlag, skoning, fôring etc.)
  • Springtest (ettergift v/press på ledd o.l)
  • Meridian (back shu punkter og tingpunkter)-, puls- og tungediagnostikk
  • Irisdiagnostikk
  • Håranalyse - Teori: måle kroppens mineral- og tungmetallstatus, avspeiler både intra- og ekstracellulære forhold i en stabilere konsentrasjon. Etterfølgende behandling med tilskudd av bl.a mineraler. Dokumentasjon: Målemetode og fôrtilskudd.
  • osv.

Det er begrenset dokumentasjon på påliteligheten av funksjonelle diagnostiske tester/målemetoder hos hest, dårlig overensstemmelse mellom ulike terapeuter! Forskning krever diagnoser og målemetoder, hva skal måles?

 

Hva behandles?

  • Smerte!!
  • Hevelse
  • Stølhet
  • Svakhet
  • Nedsatt funksjon

 

Hvordan oppstår smerte (smertefysiologi)? Hvordan reagerer vevet på belastning ved skade (patofysiologi)?

  • Smerte er en beskyttelse for dyrets funksjoner!!
  • Avgjørende med kunnskap om vevenes sammensetning, struktur og funksjon, skademekanismer og legningsprosess  for riktig trening og fremgangsrik rehabilitering (anatomi, normalfysiologi, treningsfysiologi, patofysiologi, smertefysiologi osv.): dvs. veterinærmedisin og treningslære

 

Hvilke behandlingsmetoder finnes og når kan slike metoder tenkes anvendt?

 

Veterinærmedisin

  • Erfaringsbasert og vitenskapelig bevist diagnostisk kunnskap og behandlingskunnskap.
  • 6 års høyskoleutdannelse om dyrekroppen (cellebiologi, biokjemi, genetikk, histologi, anatomi og fysiologi alle organer/vev, farmakologi, toxikologi,  reproduksjon, ernæring, etologi, parasittologi, bakteriologi, virologi, immunologi, patologi og histopatologi alle organer/vev, kliniske fag inkl. bildediagnostikk, kirurgi, beslagslære og alternative behandlingsformer m.m)
  • Alle hester som presenterer seg med et problem skal uten unntak gjennomgås av veterinær før annen behandling settes i verk.

 

Alternativmedisin / fysioterapi/sykgymnastikk

  • Samlingsbegrep for en rekke teknikker (manuelle behandlingsmetoder / behandling med fysikalske midler / apparatbehandling) uten vitenskapelig bevis/kontrollerte erfaringsbaserte studier på hest, som anvendes med diagnostisk, behandlings- og forebyggende formål, og markedsføres via vitnessbyrd som effektiv ved behandling av et vidt spekter av sykdommer og skader uten bivirkninger.
  • Statens Offentlige utredninger i Sverige 2001:16: allsidig belyse alternativmedisinske behandlingsformer for dyr, foreslå tiltak for å sikre at dyr ikke utsettes for unødig lidelse/hvem det er som får behandle dyr, behov for forskning og utdanning, internasjonalt utblikk. Fant 38 ulike alternativmedisinske behandlingsmetoder i Sverige, noen få med utdannelse/titler, som 
    • Equiterapi = 2 års heltids studie (hestens anatomi, fysiologi, biologi, neurologi, osteopati, myologi, leddlære, fysikalsk testmetodikk, kiropraktikk, massasje, laser/ultralyd, homøopati, akupunktur med tillatelse fra veterinær, treningsfysiologi m.m) ved HTU (tidl ISHU) på Strömsholm og med praksis hos veterinær. Beskyttet tittel på nivå med dyrepleier. Finnes ikke felles kollegialt forum i Norge.
    • Veteropati = 3 års fulltids studie ved Norsk Akademi for Naturmedisin, naturmedisinsk behandling av dyr med hovedfokus på hest, hund, katt men også på smådyr, og produksjonsdyr (veterinærhomeopati, akupunktur, ernæring, fysioterapi, urtemedisin og biologisk medisin). Beskyttet tittel på nivå med dyrepleier.
    • Fysioterapi = 5,5 års høyskoleutdannelse om menneskekroppen, med 1-2 års påbygning for hest/hund) (ikke beskyttet tittel på dyr).
    • Kiropraktikk / Naprapati (mer muskler enn kiropraktikk) / Osteopati (ledd) = 5,5 års høyskoleutdannelse om menneskekroppen, med 1 års turnus + 1-2 års påbygning for hest/hund (ikke beskyttet tittel på dyr), alternatvit veterinær + 1-2 års påbygning for hest/hund.
    • Akupunktur = 3 år fulltid eller 4-5 år deltid, evt kortere kurs (aktuelt for f.eks veterinærer) (ikke beskyttet tittel på dyr).
    • Se også  www.alternativ.no
  • Alternativmedisin kan være et aktuelt supplement til veterinærmedisin (henvisning av veterinær) for hester med akutte og kroniske skader eller som viser ulike former for smerter/ubehag i skjelettmuskelsystemet, hester som uten påviselig grunn viser atferdsproblemer eller ikke fungerer optimalt i sin utøvende sport, eller som er gitt opp av veterinær pga udefinerbare problemer eller med lanvarige problemer uten løsninger.
  • Foruten henvisning, er dessuten samarbeid med veterinær ved flere av metodene nødvendig, da kun veterinær har tillatelse til å penetrere hud på dyr (eks akupunktur, ved behov for beroligende/bedøvelse i forbindelse med behandlingen) samt bruke endel av apparatene (f.eks. høyeffekt laser). 
  • I Sverige omfattes alle alternative behandlingsmetoder av dopingreglementet (karenstid 96 t) med unntak av magnetterapi (pga dokumentert ingen effekt). Urter regnes som tilskudd, men kan inneholde farmakologisk aktive stoffer som kan gi utslag ved dopingkontroll.
  • Doktorgrads-/forskningsarbei er påbegynt i Sverige av veterinærer med tilleggsutdannelse innen fysioterapi/kiropraktikk/akupunktur

     Benvev/skjelett/ledd:  

  • Passiv bevegelse av ledd  (utover leddets aktive bevegelsesomfang) – brukes ved nedsatt muskelstyrke og leddbevegelighet. Mobilisering – en passiv bevegelse innenfor leddenes normale (fysiologiske) bevegelsesomfang (eks. traksjon og stretching). Manipulasjon – en passiv bevegelse  utover leddenes normale bevegelsesomfang uten å passere den anatomiske grensen for bevegelse (parafysiologisk område) (eks. kiropraktikk)
  • Kiropraktikk – Teori: basert på forholdet struktur/funksjon i det neuromuskuloskjelletale systemet (forstyrrelse av leddets biomekaniske funksjon innvirker på den normake neurologiske balanse/nerver, propriocepsjon og blodkar så dysfunksjon oppstår), et hurtig, spesifikk trykk i riktig retning og dybde på involvert virvel gir en kraftig impuls til nervesystemet hvorpå den påfølgende prosess i kroppen bidrar til å gjenopprette balansen. Forbindelsen mellom nervesystem, muskler og ledd undersøkes og vurderes opp mot oppgitte symptomer (smerte, nedsatt rørlighet, muskelsammentrekninger osv) gjennom fysikalsk testmetodikk, holdnings- og gangeanalyse. Dokumentasjon: Forsøk har vist at det skal langt større enn menneskelig kraft til for å kunne manipulere ryggsøyle på hest. Feil utført manipulasjon i tilgjengelige ledd kan medføre skade. Vurdering av metodikk, analyse av bevegelse og behandlingseffekt på hest: Kervin Hausler, Cornell, USA (veterinær + kiropraktor). Data (på menneske) indikerer ikke at manipulasjon er mer effektivt enn andre typer av trening, ryggprogram eller multidisciplinære program (pr 2003).

     Bløtvev (muskler, sener/støttevev, nerver): 

  • Stretching – Teori: økning av leddbevegeligheten og blodsirkulasjonen gjennom tøyning av muskulatur og bånd. Dokumentasjon: Valg av strechingmetode og in vitro studier. Bevegelsesutslag på hest: Negativ effekt, havner på ytterpunkt for leddutslag slik at leddet blir mer ustabilt og utsatt (ubeskyttet) for belastning. Strekker man bare på bløtdeler, eller endres nevrofysiologi også (innvandring)? Menneske: Vurdering av ulike strechingmetoder. Ingen sikre bevis for at stretching reduserer skade eller motvirker treningsverk (pr 2003). 
  • Massasje - Teori: økt blodsirkulasjon, mobilisere adherent vev, smertelindring, avslappning, økt velbefinnende (portteorien, frisetting av oxytocin og kroppsegne morfiner, påvirkning på mekanoreseptorer). Dokumentasjon: Humanstudier: økning av velbefinnendet, effekt på subakutte eller kroniske udefinerbare ryggsmerter. Ingen vitenskapelig støtte for økt blodsirkulasjon (kun overfladisk, ikke dypere ned i store muskelmasser, resten av kroppen er utilgjengelig for annen passiv behandling enn bevegelse/arbeid), nedsatt treningsverk, påvirkning på arrvev eller sammenvoksninger. Eksperimentelle dyrestudier: frisetting av oxytocin. Ingen kliniske studier på hest (pr 2003).
  • Healing – Teori: energibehandling, påvirke det fysiske og psykiske velbefinnendet på energetisk vis gjennom å arbeide via energifelter i eller nær den fysiske kroppen. Dokumentasjon: Ingen (pr 2003).
  • Akupunktur (inndeling akupressur,  aquaakupunktur (vann el ulike farmaka, B-vit, saltvann), elektroakupunktur, moxibustion (varme/brann vha en urt)) - Teori: kroppen gjennomkrysses av meridianer der livsenergien, såkalt chi, er konsentrert. Chi er lettere tilgjengelig i visse punkter med forandret elektromagnetisk spenning, såkalte akupunkturpunkter. Behandle årsaken til symptomene fremfor symptomene ved å sette nåler i disse punktene slik at de stimuleres de til å påvirke kroppen i positiv retning (omfordeling av energi fra områder med overskudd til områder med underskudd ved å stimulere eller hemme energistrømmene, energibehandling). Gate-teori, opiat-teori, vasodilatasjonsteori, humoral-teori.  Dokumentasjon: Banene (meridianene) er ulike for ulike dyreslag og punktene er omdiskutert anatomisk. Menneske: positv effekt ved postoperativ og cellegiftsutløst smerte. Motstridende resultater ved andre smertesymptomer som f.eks. kronisk ryggsmerte. Noen av akupunkturens biologisk effekter fås også ved «sham»akupunktur (nåler vilkårlig utenom akupunkturpunktene), smertefulle stimuli, anstrengende trening, avslapningsteknikker. Hest (pr 2003): forsøk av varierende vitenskapelig kvalitet, studier på ryggsmerter mangler kontrollgruppe, saltvannsakupunktur redusert halthet 2 uker etter behandling, ingen effekt på smerte ved indusert kolikk, elektroakupunktur grad av smertelindring (høyere endorfinfrisetting og kortisonnivåer), men ingen effekt av elektroakupunktur ved forfangenhet og hovsenebenshalthet.
  • Reflexologi (inndeling aurikuloterapi, bindevevsmassasje, soneterapi og injeksjonsterapi som mesoterapi, neuralterapi) - Teori injeksjonsterapi: på reflektorisk vis (portteorien) å behandle smertesymptomer ved hjelp av injeksjoner av koksalt, kortison, lokalbedøvningsmiddel. Mesoterapi: et flertall av mikroinjeksjoner. Neuralterapi: blokkering av ulike strukturer som f.eks. nerver. Dokumentasjon injeksjonsterapi: lenderyggsmerte på menneske. Ingen kliniske studier på hest (pr 2003).
  • Kinesiologi  (kombinasjon av massasje, akupunktur og reflexologi, basert på kinesisk diagnostisering, balanse mellom to livsaspekter ying, yang og fem-tolv organsystemer, manuelle muskeltester for å finne ut hvor hestens spenninger og blokkeringer sitter) -  Teori: alle muskler i kroppen er koblet til ulike indre organer som hver har sin meridian/»nervebane» og langs denne strømmer energi, ubalanse/sykdom som påvirker energistrømmene kan påvirkes direkte gjennom massasje/manipulasjon, akupunkturpunkter eller reflekssoner, urter/tilskudd osv.
  • Homeopati – Teori: et naturmedisinsk preparat som er en krystallinsk «avstøpning» av medisinske/farmakologisk aktive stoffer og som hjelper kroppen til å overvinne sykdomstilstander i stedet for å dempe eller undertrykke kroppens reaksjoner. Dokumentasjon: Pågående kliniske studier på dyr.
  • Varme (inkl liniment) – Teori: øke sirkulasjon og stimulere til regenerering av vev (portteorien, endret nerveledningshastighet, sekundær smertelindring via redusert muskelspasme. Dyp varme (eks. terapeutisk ultralyd). Overfladisk varme (eks. varme omslag, varmt vann). Terapeutisk temperatur: 40-45 grader Celsius. Risiko for skader > 45 grader C. Dokumentasjon: Idrettsmedisin menneske. Eksperimentell studie på varmeøkning i muskulatur hund (ultralyd). Vevsundersøkelser viser relativt bra effekt av terapeutisk ultralyd i form av forkortet legningstid/symptomfrihet. Men klarer vevene belastning etterpå? Hva med knokkelnære strukturer? Ingen kliniske studier på hest (pr 2003). Studier på muligheten for å øke temperaturen og blodsirkulasjonen på hest. Effekten går kun i overfladiske vev (hestebein). Resten av kroppen er utilgjengelig for annen passiv behandling enn bevegelse/arbeid.
  • Kjøle (inkl leire, liniment) – Teori: senke sirkulasjon, hevelse (karkonstriksjon), minske muskelspasme, lindre smerte (portteorien, nedsatt nerveledningshastighet og påvirkning på blodkar og immunsystem), nedsatt vevsaktivitet. Terapeutisk temperatur: 15-19 grader Celsius. Risiko for skader < 10 grader C. Ismassasje ansees mest effektivt. Dokumentasjon: Idrettsmedisin menneske. Eksperimentell studie på nerveledningshastighet på katt. Ingen kliniske studier på hest (pr 2003). Studier på muligheten for å senke temperaturen på hest. Effekten går kun i overfladiske vev (hestebein). Resten av kroppen er utilgjengelig for annen passiv behandling enn bevegelse/arbeid.
  • Lysbehandling m/infrarødt lys (bioharmony, Biolight)
  • Lysbehandling med laser (energirikt lys med bestemt bølgelenge (skjærende=10-150 W, brennende, blekende=1-15 W, biostimulerende=1-100 mW), parallell forplantning og som svinger i takt) - Teori: øker blodsirkulasjon, smertelindring, demper inflammasjon, sårheling, behandling av seneskader, artritter. Dokumentasjon: Studier i Sverige. Høyeffektlaser (kan kun brukes av veterinær): celler i cellekultur svarer med å bli mer aktive eller mer hemmet (sårheling), men det er usikkert om effekten er sikker. Overveiende ingen effekt på store strukturer (masser). Ingen effekt til ledd. Smertefrihet betyr ikke at vevet er klar til belastning! Laveffektlaser (eneste apparat som kan brukes av ‘alle og enhver’): Ingen effekt (pr 2003).
  • Lydbehandling m/ultralyd 1-3 MHz – Teori: smertelindring gjennom direkte nervepåvirkning samt via den varmeutvikling som skjer, øke blodsirkulasjon i væskefylte vev gjennom økt cellepermeabilitet (mikromassasje), kavitasjon, oppvarming under immobilisering, bløtdelsskader (vibrasjonen påvirker cellene). Dokumentasjon: cellekultur, metodestudier. Forkortet legningstid ved senebetennelser (symptomfrihet), men klarer de belastningen etterpå? Hva med knokkelnære strukturer? Ingen kliniske studier på hest (pr 2003).
  • Lydbehandling med sjokkbølger (høyenergi akustiske bølger, høy amplitude, kort oppbygningstid, høyt trykk, ingen varmeproduksjon. Fokusert (stort fokalt volum med liten energidensitet = redusere skaden på vev) og ikke fokusert) - Teori: smertelindring og økt regenerasjon i benvev og bløtvev (cytokinin/TGFB1 induksjon, økt osteoblastaktivitet, induksjon av varmesjokk proteiner, stimulerer neovaskularisering), reduserer hevelse (eks. seneskader) mer enn tradisjonelle behandlingsmetoder og raskere fiberpararellitet, positiv effekt der sene/ligament festes inn i knokkelvev (eks. gaffelbånd) og leddskader (osteoartrose), eks. haseproblemer fisssurlegning, hovsenebeinssyndrom/caudal heel pain. Dokumentasjon: morfologiske studier, nyrestein menneske, gjør vondt!  Ingen negative effekter oppdaget på hest, men krever beroligende/bedøvelse, og ingen kliniske studier (pr 2003). 2006: gaffelbåndutspring og griffelbein på 6 friske hester: økt opptak av radioaktivt stoff, økt mengde osteoblaster, ingen skade på grensen ligament-knokkel. Ikke vist at lindrer smerte på hest (pr 2006).
  • Elektromedisin -  Ionterapi (endrer ion-sammensetningen i luft), Iontoforese (elektrisk innføring av stoffer gjennom hud) - Teori: alle levende organismer påvirkes av elektriske positive og negative ladninger. Normalt styrer kroppen disse forholdene selv, men ved f.eks skader eller betennelser forandres elektrolyttbalansen. Ved ytre elektrisk stimulering  kan denne normaliseres, samt at muskler og nerver stimuleres og styrkes. Dokumentasjon: Ingen studier på hest (pr 2003).
  • Magnetterapi (inndeling statiske magneter, pulserende, tidsvariable magneter, magnetstyrke måles i Tesla eller Gauss) - Teori: stimulere cellenes stoffskifte (smertelindring, frakturlegning, nerveskader, bløtvevsskader) gjennom å påvirke kroppen med elektromagnetsike felt slik at permeabiliteten i cellemembranen øker, som påvirker transporten over cellemembranen, nerveledningshastigheten og hormonelle reseptormekanismer. Dokumentasjon: Styrken på magnetfeltet minsker drastisk med avstanden fra magneten. Osteartritt i kne og hofte på menneske. Ingen effekt av statisk magnet, indikasjon på positiv effekt på benlegning og smertelindring ved behandling med pulserende elektromagnetsik felt. Motstridende resultater ved behandling av andre symptomer. Blodflytstudier på hest. Ingen kliniske studier på hest (pr 2003). 
  • Transkutan Elektrisk nervestimulering (TENS)  - Teori: smertelindrende, muskelavslappende, sårheling, økt blodsirkulasjon gjennom et ekte sensorisk stimuli (høyfrekvent 100 Hz uten synlige muskelkontraksjoner via portteorien, dynorfin og GABA frisetting, lavfrekvent 4 Hz med synlige muskelkontraksjoner via enkefalinfrisetting). Lignende effekt som akupunktur/ekte mosjon. Dokumentasjon: kronisk smerte i lendryggen på menneske, produsere hjertemuskelceller fra skjelettmuskelceller v/hjerteoperasjoner. Dyr: eksperimentelle studier gir støtte til teorier om opioidfrisetting samt segmentell hemning av smerteimpulser. Signifikant skille i belatsning (vektbæring) hos hunder med osteoartrose. Ingen kliniske studier på hest (pr 2003).
  • Muskelstimulatorer (Neuromuskulær elektrisk stimulering (NMES) – Teori: indusere muskelkontraksjoner vha. elektrisitet, styrker muskelfibrene (treningseffekt og redusert opptreningstid), smertelindring. Negativ effekt: får ikke slappet av under trening (så stor tensjon i muskler). Dokumentasjon: human idrettsmedisin. Studier pågår på hest i Sverige.
  • Vakuumterapi
  • Vibrasjonsterapi
  • Hydroterapi (svømming) – Teori: alternativ trening som avlaster bein (ved f.eks. seneskader), alternativ bruk av muskulatur, effektiv kondisjonstrening. Dokumentasjon: påvirker fysiologiske parametere gjennom endret oksygen-opptak (økt kondisjon hjerte/lunger). Negativ påvirkning på senene hos hest, spesielt for stor belastning på frambeinas bøyesener, da det ikke er naturlig for hesten å svømme. Ubalanse mellom kondisjon og  muskel/sene/leddbåndstyrke, forøket risiko for (nye) sene/leddbåndsskader (pr 2003).

 

Oppsummering alternativterapi

  • Få pålitelige alternativmedisinske/funksjonelle diagnostiske tester/målemetoder finnes, uklare indikasjoner og behandlingsprotokoller (har ofte ingen diagnose!) – forskning krever diagnose og måle-metoder. Hva skal måles?
  • Få kliniske studier på alternativmedisinsk behandling finnes – fraværet av studier med god kvalitet sammen med fravær av forklaringsmodeller gjør det vanskelig å bedømme metodenes effektivitet og sikkerhet.
  • Det finnes grunn til å tro at visse alternativmedisinske metoder kan ha effekt på hest, men at den kliniske signifikansen ikke er klarlagt.